Næringslivet opplever ofte å stå alene i stormen av motstandere som pressen løfter frem. Mer næringslivskompetanse blant journalister, mer kritisk søkelys på organisasjoner, statsforvalteren og Riksantikvaren og at journalisten stiller det konstruktive spørsmålet «hva nå», ble etterlyst av næringslivsledere under Agderings Topplederforum i Kristiansand torsdag 8. september.
Tekst og foto: Birte Hegerlund Runde
- Regionens virksomheter jobber hardt for å trekke kompetent arbeidskraft til Agder. Samtidig må vi erkjenne at media har en viktig rolle i hvordan regionen fremstilles i denne sammenheng. Vi diskuterer media sin rolle i å eventuelt løfte frem Agder. Eller er det en rolle de ikke skal ha. Hvordan kan media hjelpe en gjennomsnittlig sørlending med å finne sin indre bergenser, spør Geir Bergskaug når han introduserer sjefredaktør i Østlands-Posten, Eirik Haugen, som har gjort en omstilling i avisa ved å satse mer på positive saker i Larvik.
- Vi skal vise frem lokalsamfunnet som det er. Om vi fremstiller et samfunn de lokale ikke kjenner seg igjen i, og det bare blir negativt, så slutter de å lese oss, poengterer Haugen.
Han ser at næringslivssaker, spesielt de om smånæringer, er de best leste sakene. Østlands-Posten har begynt å se litt bredere på næringsliv, enn kun de store bedriftene. Og opplever en positiv respons.
Skal man forvente at de som har rollen som samfunnets vaktbikkjer også skal vise frem solskinnshistoriene? Eller er det stormene som trekker flest lesere?
Når 100 operasjoner på sykehuset blir vellykket gjennomført, og én mislykkes, er det den mislykkede som får spalteplass. Saken om de dyktige legene, den forblir gjerne inne i sykehuskorridorene. Hadde en konstruktiv journalistikk, hvor spørsmålet «hva nå», som skal lede frem til en løsning heller enn kritikk, skapt en bedre sak?
- Vi er patriotiske når det gjelder fotball. Er det da så negativt å være patriotisk for næringslivet, spør Gunnar Stavrum paneldeltakerne i debatten.
- Nei, vi har ikke et ansvar for å snakke opp regionen. Men vi har et ansvar for å dekke regionen, sier Katrine Lia, sjefredaktør i Agderposten.
Hun presiserer samtidig at næringslivet på sin side må ta initiativ til å formidle og gi informasjon til pressen:
- Vi jobber opp mot ulike kildemiljøer hele tiden og tar også imot gode nyhetstips og informasjon om hva som rører seg i ulike miljøer. Det gjelder i høyeste grad også næringslivet.
Redaktørene ser også at i noen tilfeller kan det være komplisert å sette seg inn i hva kilden formidler. Journalisten har ikke alltid nok grunnlag for å forstå næringslivet.
- Kunnskap er nøkkelen. Vi er borti så mange ting vi ikke har greie på, og vi er redde for å bli «avslørt» hele tiden. Min oppfordring er at det er lov å si til journalisten at du er usikker på om journalisten skjønner greia, sier Eivind Ljøstad, sjefredaktør i Fædrelandsvennen.
- Vi får det media som vi ber om. Vi må lære oss hvordan media fungerer like mye som vi forventer at de skal lære oss å kjenne. Vi må vite hva vi skal snakke om for å få journalistene interessert, vi må presentere sakene slik at de fatter interesse. Skal vi få det til, må vi kjenne driverne til media. Men det kan være utfordrende å bygge gjensidig tillit. Noen ganger føles henvendelsene som å bli jaktet på, sier ansvarlig direktør for Kunstsilo og SKUM, Reidar Fuglestad.
Til tross for mye og langvarig negativ medieomtale i saken om uønskede hendelser ved Sørlandet sykehus, er sykehusets omdømme blant pasienter og pårørende godt. Kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen innrømmet at saken ikke har gjort det enklere for sykehuset å rekruttere nødvendig helsepersonell, noe som i verste fall kan gi befolkningen i Agder et dårligere helsetilbud.
Målet med topplederforumet var å se om næringslivet og media sammen kunne finne en løsning på hvordan løfte regionen. Som journalist kan jeg ikke se om svaret på «hva nå» er besvart ennå, og hvor veien går videre etter dette, er opp til både næringslivslederne og redaktørene.